Om idioter og firefeltstabeller

Det å være omgitt av idioter og det å lede etter firefeltstabeller hører sammen. Her er forklaringen.

Omgitt av idioter. Thomas Erikson, han med boken «Omgitt av idioter», og senere «Omgitt av psykopater», ble kåret til Årets villeder 2018 av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF). Foreningen kårer hvert år «Årets beste kunnskapsformidler». Samtidig peker de også ut en organisasjon eller person som etter deres mening motarbeider vitenskapelig innsikt. Foreningen skriver som begrunnelse for kåringen av Erikson, med boken sin og foredragsvirksomheten sin, har lykkes i å villede en stor del av det svenske folket til «å tro på pseudovitenskap og grove psykologiske forenklinger». Erikson er ikke alene om slike forenklinger. Mange før ham forenklet virkeligheten inn i firefeltstabeller. Ledelse etter firefeltstabeller er faktisk ganske vanlig i litteratur og foredragsvirksomhet, og kanskje også i hodene på ledere.

Firekantet utvikling av selvinnsikt. Verktøyet her heter JOHARIS-vindu oppkalt etter opphavsmennene Joseph og Harry. Dette er en enkel firefeltstabell der den ene aksen gjelder deg og det ved din personlighet som er kjent for deg og det som ikke kjent for deg. Den andre aksen gjelder andres opplevelse av deg slik de kjenner deg og sider ved deg de ikke vet noe om. Bruken av denne modellen for å etablere bedre selvforståelse er enkel. Ved være åpen om hvem du mener du er, vil du invitere andre til å fortelle om sine opplevelser av deg. Slik vil du gjennom åpen samtale med andre kunne bli bedre kjent med deg selv om du hører godt etter. Kanskje et alternativ til Erikson?

Fire typer organisasjonskultur. Charles Handy, født i 1932, er irsk filosof og spesialist på organisasjonskultur. Han er faglig autoritet på dette feltet og har vært på listen over de 50 mest innflytelsesrike management-tenkerne. Handys modell beskriver organisasjonskultur sammensatt av fire subkulturer. «Klubbkultur», eller maktkultur, har vi der ansatte med makt og særlig innflytelse er seg bevisst at de har makt. I «Byråkratkulturen» er ansatte opptatt av stillingsinstrukser, hierarki, regler og prosedyrer. I «Oppgavekulturen» er mennesker samlet om arbeid i team, med oppgaver knyttet til utfordringer som skal løses. Når oppgaven er løst «løper» de videre til nye team og utfordringer. «Individualistkulturen» fanger opp de i organisasjonen som motiveres mest av å realisere seg selv. Det finnes skjemaer for å kartlegge organisasjonskultur etter denne tabellen. Med den nye og sikre kunnskapen du får om hvordan det står til i organisasjonen har du grunnlag for å utøve ledelse etter denne firefeltstabellen.

Blake Moutons Ledergitter gir tusenvis av Google-treff. Robert R. Blake og Jane S. Mouton var amerikanske lederskapsteoretikere. De er begge borte, men kvadratet deres lever. Tabellen sorterer ledelse fra lav (1) til høy (9) omsorg for ansatte, og fra lav (1) til høy (9) oppmerksomhet rundt å få jobben gjort. Vi får fire + en lederstiler. Lederstil 1.1. (nederst til venstre) betegner ledere som bare gjør det nødvendige for å beholde jobben. Lederstil 1.9 gir høy medarbeidertilfredshet. Lederstil 9.1 gir høy produktivitet. Her begrenses kontakt mellom medarbeiderne til det minst mulige. Lederstil 9.9 (øverst til høyre) gir medarbeidere som aktivt samhandler for å gjøre best mulig jobb for virksomheten. Også her finnes det spørreskjemaer. Etter at du har fått oversikt kan du som leder vurdere om du, med din lederstil, har en fremtid der du nå er eller om du skal endre deg til mer gunstig ledelse etter firefeltstabellene. 

Å kartlegge interessenter. Vi har nå sett på firkanter for virksomhetskultur og lederstiler. Stakeholders, eller interessenter, kan være både eksterne og interne. Johnson, Scholes og Wittingham laget i sin tid en firefeltstabell for å sortere disse. Interessentene sorteres fra lav til høy påvirkningskraft horisontalt, og fra lav til høy interesse for virksomheten vertikalt. Her kan både ansatte, ledere og eksterne interessenter få sitt pass påskrevet. Interessentene nederst til venstre, som er lite interessert og uten innflytelse kan du glemme, med mindre de rotter seg sammen. Interessentene øverst til høyre bør få mest oppmerksomhet. Fortsatt interesse fra disse er avgjørende for fremtiden.

Samfunnsanalyse med firefeltstabeller. Politikeren Torbjørn Røe Isaksen, ble i 2009 intervjuet av Universitas om sin studietid ved Universitetet i Oslo, og om sitt forhold til firefeltstabeller. Han hevder som sin viktigste lærdom etter sine åtte år med studier og mastergrad i statsvitenskap «at innen statsvitenskap er ingenting i livet så komplisert at det ikke kan settes inn i en firefeltstabell. Det er et typisk eksempel på forenkling av virkeligheten». Det er altså ikke bare innenfor psykologi og ledelse at man forenkler på denne måten. Røe Isaksen mente i 2009 at han kanskje heller burde studert idehistorie. Da hadde han kanskje unngått firefeltstabeller. Men hadde han i stedet valgt samfunnsøkonomi kunne han ha dumpet borti spillteorien som også starter med en firefeltstabell.